Sjekk her! =)

Folkens, jeg har opprettet en blogg på blogg.no. Tenkte jeg skulle prøve litt der også.

Utrolig hyggelig om dere som eventuelt har lagt link til meg på deres blogg legger til den nye. Kult om folk tar seg tid til å kommentere designet jeg har eksperimentert med også, litt ny på den siden. hehe.. Dere som står på link listen min her, står nå også på den nye.

Check it out, www.tbb.blogg.no

Hjerte er sårbart

Folkens, nå er det lenge siden vi har satt oss ned og diskutert kjærlighet. De siste innlegg har vært preget av en munter gladtone bygget på gode minner eller stolte øyeblikk. Noe som i bunn og grunn har føltes inmari godt. Men som den røde tråd i denne blogg stadig påpeker er livet ingen dans på roser, snarere en dans på havets bølgende farer. Opp, ned, himmelblå, uvær, sol og regn. Og som ordtaket lærer oss, det er stille før stormen. I dette tilfellet, en indre ro før en følelsesladdet drakamp i selve roten av sjelen herjer som ville rovdyr på jakt.

I min vandring ned "memory lane" har jeg inntil nå fokusert på det som fyller meg med glede og varme. Vanskelig å komme utenom henne. Dere vet, jenta som frarøvet mitt hjerte og aldri leverte det på hittegodsavdelingen. Hun har det nok fremdeles. Koser og kysser på det, før hun tvinner piggtråd rundt og klemmer til så det skriker av smerte. Så slipper hun. Så koser hun med det, kysser på det. Slik pågår det hver dag, i all evighet, en evig kamp mellom gode og vonde minner. De gode? Alt vi hadde sammen. Det vonde? Alt vi ikke får sammen. De gode? Minnen vi skapte. De vonde? Minnene hun skaper med en annen.

Finnes det noe verre en å føle savn? Å føle sorgen kjærlighet kan påføre hver enkelt? Jeg har følt smerte før i form av fysiske lidelser, hvorpå samtlige er å ønske fremfor et usynlig hull i hjertet.
Man forstår ikke konseptet "kjærlighetssorg" før man har vært der selv. Før man kan kaste alt som heter maskulin oppførsel ut av vinduet og strigråte alene, eller med andre. Hulke, hikste og lete etter ordene som skal forklare hvordan virkeligheten utfolder seg for deg akkurat nå.
- Buuu, hulk. det...det.. jeg... hulk, snufs... hun er alt.. buuu.. Elsker henne, åååå.. Vil ikke miste! Buuhuuu, hulk.. snus.
Når du går inn i en fase av hverdagen hvor du kun fokuserer på å syntes synd på seg selv, da er bunnen av brønnen nær. Du blir egoistisk og gjemmer deg fra omverdenen. Ingen har hatt det så vondt som deg, nei det er det ingen tvil om! Så kommer det verste av alt. Sjalusi. Paranoia. Tvangstanker. Hun er venn med han, hva gjør de to! Han kjenner min venn, snakker de om dem bak min rygg? Er alt sammensværgelser mot meg? Sitter de og ler av meg, mens de koser seg sammen. Man balanserer på grensen til galskap, dagene blir mørkere, sinnet blir mørkere, hjertet mørkner. Det er helt mørkt. Alt håp i verden svinner hen som damp fra en kjele. Ingen har det verre enn deg.

Kjærlighetssorg er trist og vanskelig, men ikke minst slitsomt. Det går utover samtlige aspekter ved egen eksistens. Skole, trening, jobb. Ingenting er verdt å gjennomføre om man ikke på slutten av dagen får ha sin kjære i armkroken. Ååhhh, armkroken. Jeg husker jeg elsket å ha henne der. Kunne ligge i timesvis og se henne krølle seg sammen i armene mine med lukkede øyne og fra tid til annen en nese som rynket litt. Så fredlig, så nydelig. I disse øyeblikkene følte hun seg trygg fordi jeg var der og passet på henne. Bare klem deg inntil meg vennen, jeg er her for deg. Jeg går ingen steder. Aldri. Det løftet har jeg holdt...

Hun har fløyelsmyk hud som alltid kjennes varm og gjestmild. Håret faller ned på sidene som det vakreste fossefall verden har å by på, og ansiktet kan beskrives som perfekte proporsjoner blandet med alt det beste et eventyr kan fortelle om prinsesser. Perfeksjon fra topp til tå. Jeg husker alt ved henne, jeg vet akkurat hvordan det er å være helt nær henne og føle at universet har stoppet opp slik at vi delte øyeblikket litt lenger. Vi kunne ligge og stirre på hverandre i timesvis, avbrutt av magiske kyss og berøringer. Jeg elsket henne for alle minnene hun ga meg, jeg elsket henne for hvordan hun gjorde meg lykkelig. Jeg elsker henne fordi hjertet mitt dunker fortere hver gang hun er nær, og alle følelser forteller meg at dette er riktig. Faen...

Det ble noen alvorlig triste ord i dagens innlegg, men det var en stund siden. Jeg tror dere tåler det fra tid til annen. Hva er vel en blogg om man ikke kan formidle alle former for budskap.
Hva mener du er det verste med kjærlighetssorg?

Tidløs underholdning

Jeg elsker å mimre tilbake til barndomens bekymringsløse dager. Idag vandret en brøkdel av hjernekapasiteten min tilbake til TV skjermen for ca 10 år siden. Herregud så mye kvalitetsprogrammer det ble produsert da jeg utforsket barneskolen. Det får meg til å ha medfølelse for dagens barn, det får meg rett og slett til å syntes synd på hele røkla. Hva har de å vokse opp med? PowerPuff? Tre fjonge jenter som trenger superkrefter for å ta noen som helst? Pokemon? Små rabagaster som kun sier sitt eget navn, og gjerne forkorter det med "pikk". (Picachu sant) ;) hehe.

Det verste med dagens underholdning for den yngre garde er at alt skal være så sabla etisk korrekt. De har liksom en undertone av moralske diskusjoner som ødelegger hele konseptet. Unger har en voldsom fantasi, bare gi de action med mutanter, dyr som prater, fart og spenning. Det er hva jeg vokste opp med, og det uten varige mèn. Jeg har tatt meg den frihet og plukke frem mine tre yndlinger, som frem til den dag idag vekker minner som varmer godt. Husker dere disse.

Teenage Mutant Ninja Turtles
Bedre blir det bare ikke. Skilpadder som kan prate og atpåtil er trent i ninjakunstens veier! Hallo, whats not to like? Tror jeg kom på samtlige karnival iført Leanardo kostyme som liten, dog lilla Donatello var den absolutte favoritten.


Mighty Morphin Power Rangers
Okei, kanskje ikke direkte for barn, men likevel snek vi oss til hvert eneste avsnitt av denne fantastiske serien. Ungdommer ikledd fargerike drakter, alle med våpen og hver sin store robot som kan banke dritten ut av alle fra Porsgrunn til Grunerløkka. Action, kampsport og monster. Alt man trenger.

Biker Mice from Mars

Sist men ikke minst. Mus på motorsykler! De kan kjøre på vegger! De kan ta alle og enhver! De er rappjefta, råe og "damn good television"! Winne var min favoritt. Hvit mus på rød sykkel. Konge.

Det skal sies at man i senere tid har forsøkt å gjennskape noen av disse konseptene. Men det blir aldri det samme. Så, hva så dere på når dere var små?

Det er en første gang for alt

Dagen idag bød på en koselig overraskelse. Mitt journalistiske talent skulle bli utfordret på en helt ny arena. Nemlig en fotballarena. Jeg har aldri drevet med sportsjournalistikk og syntes derfor det var veldig spennende når jeg idag fikk forespørsel om å dekke tippeligakampen mellom Vålerenga - Aalesund. Ikke et felt jeg føler meg spesielt stødig innenfor, men det er vel ingen grunn til å la være? Bare å hoppe ut i det, alle må jo lære å svømme før eller siden.

Jeg skal ikke legge skjul på at det var rimelig kult å cruise forbi køene utenfor Ullevål og entre medieinngangen. Opp til toppen av stadion bar det, hvor kongeplasser med kongeutsikt ventet. Bord, kontakt og laptop, mens LIVE fotball snurret foran mine uskyldsblå. Gratis vafler og drikke, samt mengder journalistisk erfaring hvorhen jeg snudde meg. Fikk ha med en kompis også, Torstein. Han hadde vært der før, og visste litt om hvor praktiske opplysninger var tilgjengelig. Trygt å si at det var kos!

Dagens moralpreken

Det er først når mørket senker seg og midnatt gjerne har passert med en time eller to at tankene mine virkelig begynner konstruere de dummeste, råeste, morsomste eller tristeste mønster. Det er liksom rundt dette tidspunktet man forsøker sette livets legoklosser på plass, selvsagt uten bruksanvisning. Prøve først først vet du. Personlig pleier jeg hente ny motivasjon og gammel inspirasjon med meg videre til neste dag akkurat nå. For som kjent er livet fylt med opplevelser av den gode og dårlige sorten, nok til å fylle en bag med livserfaringer, gode som dårlig, og bygge videre på. Hva har jeg lært? Hmm, der var det jaggu en feil jeg har begått opptil flere ganger, hver gang med særdeles ubehagelige konsekvenser. Hvorfor gjennomfører jeg denne egoistiske handlingen gang på gang, når all fortid hentyder at utfallet vil bli nokså tragisk? Vanskelig å si.

Å studere egen livshistorie er igrunn som å studere verdenshistorie. Man dykker jo tilbake til fortiden for å analysere hva som gikk galt, for så å unngå tabben. Likevel ser vi oppstandelsen på krig og faenskap gang på gang. Hva har vi egentlig lært? Samme med ens egen tilværelse. I øyeblikket feilen begås, og man blir konfrontert inngår man en pakt med seg selv. Aldri igjen, jeg har lært. Men flertallet av oss har ikke det. Tvert imot. Vi forsøker igjen, men overbeviser oss selv om at tidligere fiaskoer har gjort oss klokere i utførelsen. Eksemeplvis kan man ljuge til sin kjære og fortelle sannheten til sin beste venn. Fyll blir involvert og "bestevenn" blir får et gavmildt vokabulær. Ergo, samtalen dagen derpå går ikke i din favør. Derfor, når en løgn kreves neste gang ljuger man til både sin kjære OG sin venn. AHA! Samme feil, ny metode. Ender alltid dårlig, sann mine ord. "For the record" skal det nevnes at dette var et eksempel og ikke tatt fra min egen virkelighet. "For the second record" påstår jeg heller ikke at jeg er feilfri. Jeg har lært mye av mine feil, og forsøker eliminere de fra mitt hverdagsbruk. So far so good =)

Menneskets natur er en facsinerende greie. Vi har en unik evne til å rettferdiggjøre egne handlinger ovenfor oss selv. Enten har vi fortjent det pga "hardt" arbeid, eller noen andre har fortjent at nettopp DU setter vedkommende på plass. Ganske sært igrunn. For til syvende og sist går det ut over en selv. Med andre ord, moralen er: Når du begår en feil, ta selvkritikk og lær av det. Ikke fortsett i samme spor. Da er du fanget for evig og alltid. Både du og ryktet ditt, sistnevnte kan sammenlignes med et førsteinntrykk. Vanvittig vanskelig å forandre.

Kaffe, næringsliv og styling

Som jeg har nevnt tidligere jobber jeg som featureredaktør i norges desidert beste studentavis INSIDE. Jeg skal ikke fornekte at det blir en del arbeid ved siden av studiet, men det kompanseres med en hyggelig redaksjon, mye moro og møter med spennende individer. Den siste tiden har det gått med mye tid til blekkas faste portrett, og derfor har jeg ikke viet bloggen oppmerksomheten den fortjener. For å forsvare meg selv fra denne overlegne, arrogante, nærmest motbydelige holdningen har jeg lagt ut noen bilder fra de tre siste portrettintevjuene jeg har skrevet. See for yourself.

Kaffekongen Herman Friele.

Næringslivsguruen Bjørn Rune Gjelsten.

Stylist Jan Thomas

Fotograf: http://marigisvoldphoto.blogspot.com/

Tippeligaen 2009

Idag blir Tippeligaen sparket igang igjen. Denne gang med 16 lag i serien, noe jeg personlig tror kommer til å fungere dårlig. Men la oss ikke gå inn på detaljer der, idag vil jeg først og fremst tippe utfallet ved sesongslutt. Så får vi se om mr. Benjamin treffer spikeren i kista eller beveger seg langt utpå vidda. Hvem tror dere vinner forresten?

1. Rosenborg

- Det har tatt litt tid å stable Rosenborg på bena igjen, men jeg tror dette er sesongen hvor trønderne tar tilbake det gjeveste trofeet. Erik Hamren ser ut til å henge ting på riktig knagg i Trondheim nå, og i tillegg har de en trygg økonomi, samt en bred stall. Særdeles god midtbane.

2. Stabæk

- Savnet av Alanzhino kommer til å merkes, og dette er en viktig grunn til at Stabæk ikke har stallen de trenger for å ta gull i reprise. Likevel har de en av Norges målfarligste spisser, og en solid førsteelver som ikke har gjennomgått de største forandringene siden fjoråret.

3. Brann

- Med ny trener kommer ny giv. Brann når ikke helt opp i år, men får tingene på riktig spor. Steinar Nilsen er en trygg og solid trener, akkurat hva Brann trenger. Bergenslaget har en god bredde i laget, med forsvaret som kanskje det svakeste ledd. Og hvor ender Huseklepp på banen? Karadas og førstnevnte på topp kan utgjøre en farlig duo. Brann kan stole på den 12.mann, alltid bra trøkk på stadion.

4. Tromsø

5. Viking

6. Vålerenga

7. Lillestrøm

8. Fredrikstad

9. Molde

10. Lyn

11. Bodø Glimt

12. Strømsgodset

13. Sandefjord

14. Start

15. Odd Grenland

16. Aalesund

Jeg satt forresten sammen med supportergjengen (Tornekrattet) til laget i mitt hjerte - Molde - idag og så Lyn - Molde på Ullevål. De blå/hvite tok selvsagt seieren i land og fikk dermed en kanonåpning på sesongen! =) Heia Molde